Ser Volvo-fansen står på med både madrasser og kunstig oppvarming, så da får jeg rapportere litt fra annen etage i betongkomplekset. Mine garasjemedsammensvorne - lokfører-trønder'n og Graf von Kurbelwelle - er som sunket i jorden (eventuelt er det jeg som er), så noe rådslagning om innkjøp av propanvarme alá Little Torslanda i kjelleren har vi dessverre ikke fått til.
Dermed blir det å vegetere foran EDB-apparaturen, gjøre research på ting som skal skje senere og tulle seg bort i restaureringsblogger på både Borgwards og Aston Martins. De rister sikkert på hodet av meg også *host*.
I og med at jobben "jeg" er midt oppe i består i å erstatte bærende konstruksjoner ingen (bortsett fra vår helt Frode hos Myhr Industrial) helt vet hvordan ser ut, kom jeg over et par interessante bilder av lignende saker. Det ene er et snitt gjennom kanalene på en 1973 Alfa Romeo Spider (en slik de hadde på Wheeler Dealers for tre-fire år siden), og det andre er en skisse av samme på en 105-serie GTV (sen Bertone-kupe). Som kjent (?) er Montreal basert på samme bunnpanne som tidlig GTV.
Her er snittet gjennom Spiderens kanaler. I og med at en Spider ikke har tak til å hjelpe til med stivheten er det et par ekstra profiler i kanalene (og flere oppsamlingssteder for vann og skitt!) i forhold til GTV og Montreal, men konseptet og grunnkonstruksjonen er den samme:
Det første jeg tenkte da jeg så dette bildet var "pinadø ikke rart det ruster!". Man kan tydelig se litt skvett med hulromsvoks her og der, men det er jo begrenset hvor mye man får dekket etter at alt er på plass.
Her er det bare å pøse på med Owatrol (som nærmest trekker seg langs metallet) og alskens annet for å holde fuktighet og dritt vekk så lenge som mulig. En "nabo" borti bygda her fortalte at han under resto av sin Big Healey rett og slett brukte en slik "slepedyse" og nærmest fylte alle hulrom og kanaler med Owatrol. Så fikk det renne av og tørke et par dager, og 10 år/40.000 km senere er det ennå ikke begynt å ruste.
(Nei, jeg er ikke ansatt hos Olsen & Wang
)
Her er en skisse som viser samme snitt på 60/70-talls GT/GTV. Tegningen er skjematisk. Et faktisk snitt hadde nok sett annerledes ut, men det er foreløpig ingen som har funnet på å kutte en Montreal i to og ta bilde
En enklere konstruksjon, javel, men like fullt utsatt for alt som hjulene finner på å kaste fra seg under kjøring. Nesten så jeg vurderer gode gamle skvettlapper.
Den grå seksjonen på skissen over ble fabrikert på nytt i hele dørkens lengde av Myhr Industrial og Autogen i Oslo. Her er biten før den ble formet til og montert på plass:
Så til slutt litt fysikk på roterommet og årsaken til at geometri og matematikk er viktigere enn en gjennomsnittlig 15-åring orker tanken på. Kaffekruset med kaffe veier 545 gram og holdes kun oppe av et brettet A4-ark. Det kan du jo tenke på neste gang chassiset ditt flekser (eller ikke flekser) på trackday