Den 20.7.03 på vei hjem fra Stockholm over Strømstad har jeg den selsomme opplevelse å kunne besiktige 2 veterankjøretøy fra Vestfold SK i ferjekø.Som ihuga Triumph-entusiast med egen veteran av slaget tar jeg og min sønn på 13 kjøretøyene i english-green i nærmere øyesyn - vel å merke uten å røre!
En vakker og sjelden TR3 59-mod. i følge med en middelmådig restaurert samvirke-MG.
Ivrig forklarer jeg min sønn det unike med at et så vidt gammelt kjøretøy som TRen har skivebremser forrand og enser ikke MGen noen særlig da slikt finnes det 14 av på dusinet. Skivene på TRen med antydning til rust som skimtes mellom eikehjulene tydet på at dette er et kjøretøy sjeldent i bruk, samtidig som det viste at legendariske Triumph en gang var et ledende bilmerke på sitt område.
På behørig avstand ivrig gestikulerende og pekende på de mange detaljer til de førerløse kjøretøyene i ferjekøen nærmer det seg 2 eldre par, som jeg antar er de rettmessige eierne.
Uten forvarsel renner det eder og galle ut av den gråsjeggete MG-eieren som antagelig enten pga. av solstikk har fått hallusinasjoner i disse varme julidager eller heller av psykopatiske årsaker har sett det for seg at vi har tuklet med babyen hans.
"Her har han holdt på over 2000 timer med å restaurere vidunderet, da forlanger han at andre holder hendene på ryggen".
Forsiktig prøver vi å forklare at vi selv har en gammel Triumph hjemme i garasjen og gleder oss bare til å komme hjem for å få den ut på veien igjen.
Men den gang ei - gammern gjentar budskapet sitt ufortrødent videre med stadig høyere turtall slik at vi finner det best å trekke oss tilbake før hele "motoren skjærer" seg. Guttungen kikker forskremt opp på sin far å lurer ganske riktig på hva dette er for noe galskap.
isteden for en hyggelig prat med hobby-kolleger om skifte av U-joints, svettende diff og andre detaljer som opptar oss ender senasen med en forskremt guttunge som lurer på om verden er blitt gal en vakker sommerkveld.
I rettferdighetens navn skal det dog sies at en av damene ser land i tåkehavet og prøver å få i gang en passoiar der vi står intetanende, men gubben har øyensynlig hatt en ytterst dårlig dag og overdøver alt og alle med hakk i plata.
Konklusjonen er at enkelte enten bør la bilen stå i garasjen eller få seg en annen hobby før blodtrykket tar overhånd og ødelegger klarsynet.
Min tanker går til fruene som må leve med turbogrisen med tydlige psykopatiske trekk - stakkars dem.
Hilsen Triumph-kjører fra Sørlandet
