Bilen er en 250c fra 1971, kjøpt ny i Trondheim hos Motor-Trade eller som det den gang het, Frithjof Andersen autoimport a/s. Det er litt morsomt at jeg gikk 9 år på skole med Bjørn Frithjof Anderssen - Frithjofs sønn.
Det finnes full historikk fra dag én, og kilometerstanden er nå på fattige 85.000. Når bilen ble bestilt, passet Gunnar Carlsen på å få med et elektrisk soltak, Mercedes Benz-pledd(!)(det fulgte med, ja), metallic-lakk, Becker Mexico Olympia(!) og en elektrisk Hirschmann antenne. Jeg kjenner ikke alle kodene, så det er muligens noe mer her. Det jeg vet, er at Beckeren og antenna ble montert i Sindelfingen, for det medfølger garantikort som er stemplet og underskrevet i Sindelfingen. Alt sånn originalt papirtjafs kan vi komme tilbake til, for det finnes en del av det, herlig.
Altså, dette er en urørt originalbil, bortsett fra en opplakkering og et uoriginalt ratt. Alt er komplett og helt så langt jeg kan se. Interiøret er helt og fint, men det er noe patina på treverket(ikke mye). Den trenger en ordentlig innvendig vask etter flere år med lite bruk. Litt spindelvev og frø fra bjørka den sto under på sommeren......
Kvalitetsfølelsen er upåklagelig og materialvalg er av godt merke. Eilert og jeg snakket om hvor mye bedre dette er enn for eksempel i en Bertone Coupé. Dørtrekk er ordentlige og ikke noe pappskjit kledd med skai........
Selv om bilen hadde stått nedstøvet i lang tid(litt barnfindpreg), startet den med en eneste gang og den er helt fantasisk å kjøre. Det tikker litt i sekseren, men sånn tror jeg det skal være. Turtallsvillig er den også - i motstning til det de fleste tror(sjekk bor/slag). Det er dog ingen racerbil og er heller ikke bygd for å være det - mer en komfortabel langtursbil - som sagt ikke GT, men farlig nær..... Støynivået er lavt og det suser ikke nevneverdig fra vinduene, hardtop til tross.
Vi kjører noen bilder tatt før interiørvask, bilen er dog vasket utvendig. Værsågod:
Jeg vet ennå ikke hva fargen heter, men den gjør etter min mening bilen svært elegant og klassisk.
Beckeren er noe for seg selv, det er en Olympia og den dyreste du kunne plukke ned fra hylla. Jeg har aldri sett en Olympia før, men jeg ser ut i fra den originale Beckerbrosjyren som fulgte med, at den har selvsøkefunksjon i tillegg. Den fungerer supert, med en fin klang - Hirschmann-antenna likeså - opp og ned uten en lyd.
Hva er det ikke å glede seg over, eller like for den saks skyld?
Oppfylling av tanken. Gammel bensin stinker og er ikkjeee braa! Fullt gubbeoppsett med doble skvettisar og morkne Michelin X - jeg liker....
Interiøret er etter min mening passende til den utvendige fargen.
Litt synd at originalrattet er borte, men de finnes på ebay. Rattet eller hele stammen ble byttet da gamlingen måtte ha servo(den er ettermontert) - sa jeg urørt bil?
"Nadelstreifen" - det er ingen tvil om at Becker fullførte stilen med de samme stripene i radioen som i instrumentene.
Sonderklasse
